Chris mot røkla!

Denne bloggen har jeg valgt å gi en noe konfronterende beskrivelse. Nå vil noen kanskje mene at det ikke er verdens smarteste trekk å starte bloggen med knokkelkamp. Til dere: Ta dere en real hvetebolle! Ærede kamerater; angrep er det beste forsvar, og er det en ting jeg kan love dere, er det at jeg kommer til å få fantastiske mengder med utspill å forsvare i tida som kommer. Sjakk matt!

I dag hadde jeg egentlig tenkt å skrive om valgkampen som står foran oss. Om fantastiske politiske strateger og briljante taler som har åpenbart seg som ekstraordinære lykkepiller for enhver politiker uavhengig av politisk ståsted opp igjennom det borgerlige demokraties historie. Men jeg lar heller være. For i dag møtte jeg en kvinne. En helt vanlig eldre kvinne gikk ganske enkelt bort til meg da jeg for meg selv sto i regnet og fordømte et kollektivtilbud med lavere frekvens enn revolusjoner. Hun ville at jeg skulle lese:

I den siste tiden har det fra flere hold, ikke minst fra regjeringen og Jonas Gahr Støre, kommet kritikk av FN som en tungrodd og byråkratisk organisasjon uten tilfredsstillende reell innflytelse. Norge har uttalt at man i de fleste saker vil følge den såkalte "FN-linja", og av den grunn virker engasjementet og kritikken av FN både nødvendig og berettiget. Likevel er det langt fra pragmatisk kritikk til retorisk nedsabling av hele organisasjonen både i fortid, nåtid og framtid, slik FrP nå forsøker seg på gjennom den alltid like sympatiske kvinnen ved roret; Siv Jensen. For oss venstreradikale står på mange måter FNs idealer (i det minste de opprinnelige) for et samfunn som nærmer seg det ideelle, ikke minst med tanke på den (tradisjonelt) allmenne holdning om at verdensfred bør heves over kapitalinteresser. For rundt et år siden skrev jeg i skolesammenheng et essay om FNs framtid, kalt "Den nye krigen - USA mot FN", og tidspunktet virker perfekt for publikasjon til mine mange millioner lesere nå som FrP setter spørsmålstegn ved FNs eksistensgrunnlag. God fornøyelse!

22. februar skrev Lars-Henrik Michelsen, leder av Unge Venstre, et innlegg i ungdomspolitikerbloggen på nyttompolitikk.no. I innlegget gjentar han nok en gang UVs standpunkt i prostitusjonsdebatten, der man går inn for å for enhver pris verne om horekundens merkelige fravær i det norske lovverket. I ingressen slår Michelsen bombastisk fast at ”Problemet med den oppheita prostitusjonsdebatten er at premissa er falske.”. Deretter følger flere avsnitt av konservativ tankegang kamuflert som edel verdiliberalisme, der hovedargumentet er at menn godt kan kjøpe sex, så lenge de gjør det på gata og ikke bak lukkede dører. Bak de lukkede dørene er det ifølge Michelsen langt til hjelpeapparat, og kriminalisering av kjøp av en annen persons kropp karakteriseres derfor som ”(…) ei lettvint og billeg løysing på svært komplekse problem.”.

Jeg tok feil. Visstnok. Ifølge alt som kan krype og gå av toppolitikere på den radikale venstresida er det nye partiet, med det høyst akseptable navnet Solidaritet!, nå endelig i boks. Som dere alle sikkert husker var jeg en av mange som var over gjennomsnittlig skeptisk til sammenslåingsprosjektet fra starten av, noe jeg ikke akkurat holdt for meg selv. Men nå når det bare er formaliteter som gjenstår før et nytt og skinnende partitog med dyktige og ikke minst politisk akseptable konduktører står klar for avgang er det vel bare å krype til korset og sporenstreks melde seg inn i Rød Ungdom. Eller?

Etter en noe utvida ferie, *kremt*, er det nå endelig klart for litt ordflom her i dette viktigste organet for menneskelig viten og progressiv samhørighet. Startskuddet for en ny sesong går med en innledning jeg eide med i en nyere historie-time, og omhandler kolonitidas ringvirkninger på fattigdomsproblematikken inn i vårt årtusen. Dessuten greide jeg å få lurt inn noen fraser om den fortsatte postimperialisme fra vestens hold, og da går jeg utifra at alle hjerter gleder seg. God fornøyelse:

Etter opprettelse av nytt talerør på blogging.no, har ikke reaksjonene latt vente på seg. Jeg rakk så vidt å flytte over innlegga mine (som forøvrig var et kode-helvete uten like), før jeg fikk nye kommentarer og utfordringer. Blant annet kommer Ona Åm med en interessant innfallsvinkel, der det argumenteres for Det Liberale Folkeparti (DLF)s laissez-faire-kapitalistiske standpunkter ikke bare fordi man anser de realpolitisk overlegen, slik normen har vært på høyresiden, men også moralsk overlegen. Mitt briljante motangrep følger.:

Da har jeg valgt å opprette en ny-gammal blogg på blogging.no. Eneste grunnen til at jeg gjør det, er at jeg her kan nå enda flere millioner blant massene, og at denne opprettelsen da kan påskynde revolusjonen ytterligere. Den gamle bloggen vil naturligvis bestå, og bloggene vil bli oppdatert parallellt. Den "nye" bloggen finner du på http://tuxius.blogging.no.

Med kameratslig hilsen, Christoffer

Overskrifta taler vel for seg. VM og ferie har mildest talt lagt en demper på de verbale krumspringene fra denne kanten. Slik kommer det antakelig til å fortsette en god stund framover, men jeg har da i det minste seriøse planer om å fullføre mitt svar til Kenneth, og også nådeløst slå tilbake mot Steffen før jeg drar på sommerleir for å få mine negative gener tilfredsstilt. Men alt dette seinere. Nå skal jeg hylle Italia, Mussolini og Berlusconi inkludert, samt rakke ned på Zinedine "Oksen Ferdinand" Zidane og hans hodeløse (hehe) angrep på en forsvarsløs Materazzi bare fordi sistnevnte kalte noens mor for hore. Jeg lar det stå til:

For ikke mange dagene siden var jeg i den syvende himmel (merkelig egentlig, at dette uttrykket brukes i det kristenstatlige Norge). Jeg gikk drita og med gode venner ved min side mens jeg nynna på samfunnskritikk som kan skremme vannet av ethvert manifest. Vi var på vei fra Frognerbadet (ja jeg vet; jævla vestkant), og mot Kebabfolket på Karl Johan. Alt AKP-faenskap, all ekstremfeminisme, Bush, reg. anser og annet faenskap eksisterte ikke lenger for vår lille gruppe. Roger Waters hadde fjerna dem alle som en fra jordas overflate. Vi fløyt på en stjerne, med enda en stjerne over oss. Satan!