Svar til Kenneth Fuglemsmo - Spørsmål a)

Først av alt tillater jeg meg å skrive ned kommentaren til Kenneth, sånn bare for å friske opp (jeg antar at du ikke bryr deg noe videre om copyright og sånne uhumskheter):

"["Så leste jeg programmet til AKP, det gikk kaldsvette nedover ryggen på meg."] skriver du. HVA er det som bringer kaldsvetten fram, men som RVs program IKKE har?? Jeg skjønner forresten lite av din politiske begrunnelse FOR RV. Du er jo mot RVs mål (kommunismen), mot RVs strategi (feminisme og klassekamp, revolusjon og arbeiderstat) og taktikk (utenomparlamentarisme)..."

I dette innlegget vil jeg svare utfyllende på spørsmål a), "HVA er det som bringer kaldsvetten fram, men som RVs program IKKE har?". Jeg tror steike meg jeg bare starter rett på, men jeg har to "kjøreregler" å komme med før vi gyver løs: Først må jeg presisere at avvikene for enkelhetens skyld kommer kronologisk i forhold til AKPs program. Dernest anbefaler jeg alle som ikke er autister å skrive ned koplingene mellom programma etterhvert, om de mot formodning skulle ha interesse av å sjekke kildene sjøl (jeg er jo både reaksjonær og ustabil). Finally:

Jeg starter rett på avsnittet som heter 1.8.4 i AKPs gjeldende prinsipprogram (fra 2001, men med endringer fra 2004). I dette avsnittet sies det følgende:

"For å forpurre opprør og klassekamp har ethvert klassesamfunn etablert overvåkings- og kontrollsystem som arbeider både åpent og i det skjulte. Formålet er å vanskeliggjøre arbeidet til all opposisjon og forberede tiltak i tilfelle større samfunnsmessige kriser skulle oppstå.
Avsløringene til Lund-kommisjonen på 1990-tallet viste en flik av den omfattende virksomheta som også det norske borgerskapet står for. Avsløringene betyr ikke at overvåkinga av lovlig politisk arbeid er slutt. Den er modernisert, og den teknologiske utviklinga har ført til at vi må regne med at den har større omfang i dag enn noensinne. "

Det AKP gjør her, er kategorisk å fatslå at det i dagens Norge finnes overvåking som langt overgår den overvåkinga vi vet eksisterte gjennom hele den kalde krigen, sjøl om denne er over og forbi. Rv nøyer seg derimot med å fastslå at det brukes "både lovlige og ulovlige midler" innenriks for å kontrollere opposisjonen, noe jeg er enig i. De bruker overvåkinga i Norge etter krigen som eksempel framfor å slå fast at vi nærmest lever i en kamerabutikk. Dette baserer jeg på det som står skrevet i avsnitt 3.2 i RVs prinsipprogram:

"(...)På samme måte brukes lovlige og ulovlige midler innenrikspolitisk for å kontrollere opposisjonen mot kapitalismen. De styrende bryter gjerne med sine egne lover, hvis bare de mener det er nødvendig. Eksempler på dette i Norge er overvåkingen av venstresiden etter krigen. "

AKP gjentar påsatnden om grov overvåking i avsnitt 2.4.3:

"(...)Overvåking og kontrollfunksjoner styrkes(...)"

Neste ankepunkt er en del av avsnitt 4.3.3 i AKPs prinsipprogram:

"Et flertall av dem som kommer fra land i den tredje verden, får jobber som er dårlig betalt og har dårlige arbeidsvilkår, også om de har høy utdanning og lang yrkeserfaring. Å utvikle banda mellom norske og utenlandske arbeidere er ei viktig oppgave både for den norske revolusjonen og for utviklinga av den internasjonale solidariteten. Eiga organisering av arbeidere med innvandrerbakgrunn og kvotering kan være nødvendige tiltak for å styrke stillinga deres i fagbevegelsen."

Etter det jeg kan se, finnes det ingen utsagn i RVs prinsipprogram som sier at arbeidere med innvandrerbakgrunn skal kvoteres. Jeg veit det har vært diskutert i RU, men man har kommet fram til at de bare skal prioriteres. Jeg kunne ikke vært mer enig i det, og i og med at jeg ikke har særlig mye til overs for kvotering generellt, har jeg gjentatte ganger argumentert med at om jenter skal kvoteres, må andre som eksempelvis innvandrere også kvoteres. Til sist ender da alle med å bli kvotert på den ene eller den andre måten.

Værsågod neste; som er avsnitt 4.4.3 hos AKP:

"Borgerskapet har kontroll over informasjons- og påvirkningsredskap som kringkasting, forlag og aviser. Dette sikrer at dets virkelighetsoppfatning hamres inn kontinuerlig. Å beholde dette ideologiske hegemoniet er avgjørende for å hindre at militant klassekamp avler revolusjonær bevissthet.
Nye elektroniske medier, som Internettet, åpner for lettere spredning og utvikling av alternative ideer og gir nye muligheter for organisering. Men borgerskapet ser også viktigheta av å sikre seg kontroll over disse mediene (...)"

Det som står her er jeg i og for seg enig i, men ordbruken er et svært godt eksempel på den konfliktretorikken jeg mener distanserer AKP noe voldsomt fra det foket partiet helhjerta prøver å overbevise. Det er riktig at kapitalistisk virkelighetsoppfatning "hamres inn kontinuerlig", men å si det på akkurat den måten mener jeg fører til mer avmakt enn motmakt. Det er sjølsagt en god agitasjon, men det kreves enormt mye innsikt for å forstå sammenhengen, og jeg tror helt ærlig at den vanlige borger ikke på noe som helst vis føler seg "hamra" i. Videre forstår jeg og mine kamerater hva det her menes med "militant klassekamp", men for andre tror jeg nok det virker jævlig skremmende. RVs retorikk, i avsnitt 4.6 er derfor mer etter min smak:

"(...)Utdanningssystemet og massemedia er de viktigste redskapene som sikrer at vi ser kapitalismen som naturlig og makthavernes ideologi som riktig ."

Så kommer det et par avsnitt der jeg mener det finnes veldig markante forskjeller. Vi begynner med avsnitt 4.9.2 AKP-style:

"Kampen om innflytelse i folkevalgte organ må knyttes til klassekamp og folkelig organisering. Det parlamentariske arbeidet må underordnes det utenomparlamentariske. "

Jeg er uenig. Som jeg nevnte i svaret til Sigrun, mener jeg bestemt at disse to tingene henger så tett sammen, og er så avhengige av hverandre, at det ene ikke direkte kan overordnes det andre. For å dra en parallell, det er i idrettens verden slik at topp er avhengig av bredde og motsatt. For ikke å snakke om den evinnelige høna med egget sitt (et tema jeg og mine mednerds forøvrig har sløst bort opptil flere netter på å diskutere). Men ett sted må man begynne for at ringen skal begynne å spinne, og da mener jeg man må jobbe utenomparlamentarisk for å få folk på tinget, for å holde de på tinget, og for å få enda flere folk på tinget. Når man får en drøss med folk på tinget, vil den utenomparlamentariske kampen styrkes nærmest automatisk, ved at man får god støtte i vedtak, man kan relatere arbeidet til noe som faktisk kan medføre endringer og man vil antakeligvis få en større medlemsmasse. På meg virker det som om RV overordner parlamentarisk arbeid, men de anerkjenner også det jeg nettopp har redegjort for. Alt i avsnitt 4.8 under "Parlamentarisk og utenomparlamentarisk kamp":

"(...)RV bruker plassen i de folkevalgte organene til å støtte opp om den utenomparlamentariske kampen. (...)"

Et avsnitt avløser det neste her i VM i tekstskriving, og nå har vi kommet fram til en virkelig rosin (ikke i pølsa, for jeg tror faktisk ikke at rosin og pølse er noe særlig godt sammen); avsnitt 4.9.3 i AKPs blekke. Følgende skrives:

"Politiske strømninger i folket viser seg i parlamentariske valg. Men en kan ikke true kapitalismen eller innføre et nytt samfunnssystem gjennom valg eller vedtak. Den herskende klassen vil ikke gi fra seg makta si frivillig. Derfor finnes det ingen parlamentarisk veg til sosialismen."

Jeg vil at dere alle skal smake godt å lenge på den siste setninga; "(...)Derfor finnes det ingen parlamentarisk veg til sosialismen.". Om det menes at det ikke finnes noen måte å reformere seg fram til sosialismen i et parlament er jeg fullstendig enig. Men, og dette er viktig, begge, både AKP og RV baserer sine revolusjonstanker på at det må et flertall til. Men der AKP sier at i og med flertallet av mennesker med arbeiderklassetilhørighet kan man legitimere en revolusjon, sier RV at det trengs et bevist flertall for omveltninga. Sitat fra avsnitt 2.2 under "Folk må ta makta og beholde den" hos RV:

"(...)En revolusjonær maktovertaking betinger en subjektiv kraft som består av eller støttes av folkeflertallet, en kraft som kan bære frem det samfunnet som skal erstatte kapitalismen. (...)"

Og videre i avsnitt 2.3 under "Rettferdighet globalt!":

"(...)Et sosialistisk opprør i Norge vil komme når dagens samfunnsforhold bryter sammen og folkeflertallet krever at kapitalismen skal erstattes med sosialisme.(...)"

Jeg mener disse utsagnene gir grunnlaget for to mulige veier: a) Et flertall av folket går fysisk til det skritt å kaste systemet. b) Et flertall av foket gir støtte til at en sosialistisk styreform kan innføres. Aletrnativ a) anser jeg rett og slett som praktisk umulig. Av åpenbare grunner, men også fordi det ville være umulig å legitimt bevise om det er et flertall eller ikke som går til handling. Da står vi igjen med alternativ b). Jeg ser kun to muligheter for å mest mulig legitimt kunne vite om man har flertallsstøtte, og det er enten gjennom reint parlamentarisk flertall eller gjennom en rådgivende folkeavstemning. Jeg ser videre ikke for meg at en slik folkeavstemning vil bli en realitet uten at det er revolusjonært flertall i utgangspunktet, så der er vi. Om noen har noen andre brilljante måter å få greie på flertallets oppfatning, så rop ut, men jeg kan ikke se noen. Slenger med et sitat fra RV, avsnitt 2.1, som jeg mener underbygger avviket fra AKP ytterligere:

"(...)Det er en massebevegelse for rettferdighet og mot undertrykking, en demokratisk handling i en kaotisk situasjon.(...)"

Neste avsnitt er i innledninga til Kapittel 5 i AKPs prinsipprogram:

"Det politiske systemet under sosialismen må være prega av at samfunnet skal utvikle seg videre mot det klasseløse samfunnet, kommunismen, samtidig som en må være forberedt på at det i lang tid etter en revolusjon vil være kamp om hvilken veg samfunnet skal utvikle seg. Klassekampen vil fortsette i nye former inntil sosialismen har erstatta de kapitalistiske produksjonsforholda på verdensplan, klassestaten dermed har visna hen og klassene er borte."

Dette kan tolkes på mange forskjellige måter, men jeg tolker det dithen at det eneste legitime innen et sosialistisk system, er en utvikling mot en kommuniststat, og at de reaksjonære kreftene må bekjempes med alle midler. Dette mener jeg står i kontrast til det RV sier i avsnitt 2.2 under "Folk må ta makta og beholde den":

"(...)Ethvert opprørsparti kan bli forvandlet til et nytt undertrykkende apparat, det gjelder også organisasjoner og bevegelser som har ledet en revolusjon. Derfor må de positive sidene ved dagens borgerlige demokrati videreføres og utvikles ytterligere under sosialismen. RV er mot ettpartisystemer og for at folk sjøl skal kunne delta i beslutningsprosessen, både gjennom valgte representanter og direkte. "

Nå kommer vi til noe jeg mener er litt ubehagelig, og som jeg tror skremmer mange. Jeg sier ikke at det er direkte feil, men igjen har det mye med retorikken som føres og gjøre. Avsnitt 5.1.1 hos AKP:

"Arbeiderklassen, i Norge og ellers, har interesse av at overgangen til et nytt samfunnssystem skjer på fredelig vis. Men alle historiske erfaringer viser at borgerskapet er forberedt på å knuse rettferdige sosiale opprør med vold og fascisme. En sosialistisk revolusjon vil aldri seire uten at borgerskapet avvæpnes og at folket tar kontrollen over våpenmakta."

Her skufler man hele borgerskapet med samme spade, og sier at de uansett vil ty til våpen for å gjenninføre kapitalismen. Dessuten avsluttes avsnittet med utsagnet om at "(...)En sosialistisk revolusjon vil aldri seire uten at borgerskapet avvæpnes og at folket tar kontroll over våpenmakten." Intensjonen her er helt klart veldig god. Men hvem er i dette tilfellet "folket". Om det blir slik at det norske borgerskapet tar til våpen for å "hugge ned" en revolusjon tufta på et reellt flertall, noe jeg sterkt betviler, vil situasjonen bli kaotisk. Og i og med at ingen kan forutse hva som vil skje i en slik situasjon, kan det bli mye forvirring om hvem i folket som skal ta kontroll, hvordan det skal gjøres og hva man skal gjøre med kontrollen. Jeg mener det lukter anarki av dette. Derfor liker jeg RVs versjon av det samme langt bedre. De definerer ikke på forhånd klart hvem som vil ty til vold, og det snakkes ikke direkte om å "ta kontroll over...". Det sies kun at en rettferdig flertallsbasert revolusjon må forsvares mot krefter som med makt vil tvinge flertallet i kne. i tillegg nevnes det at politisk og allianseorientert handling, er vel så viktig som våpenmakt. Avsnitt 2.2 under "Folk må ta makta og beholde den":

"(...)I den grad en revolusjon lykkes og også utfordrer kapitalismen, har all erfaring fra det forrige århundret vist at den vil bli motarbeidet med alle midler - også de mest voldelige og terroristiske fra imperialismen. Fra den russiske, via den kinesiske og over i den kubanske eller nicaraguanske revolusjonen, finner vi at den kapitalistiske verden og de gamle makthaverne har tydd til vold for å knuse et folkeflertall som har gjort et rettferdig opprør. Dette har også skjedd i land med etablerte parlamentariske organer som i Chile da en marxistisk president ble valgt og ble kuppet av de militære støttet av borgerskapet og USA-imperialismen Dagens og framtidens opprørsbevegelser må derfor forberede seg på å forsvare en seier mot vold, sjøl om dette alltid må kombineres med politisk kamp og bygging av allianser nasjonalt og internasjonalt. "

AKP sier i avsnitt 5.1.2 følgende:

"En sosialistisk revolusjon er et sosialt opprør der arbeiderklassen tar makta fra borgerskapet og undertrykker det som klasse, oppløser det borgerlige statsapparatet, opphever den kapitalistiske privateiendommen og etablerer nye, sosialistiske produksjonsforhold. Ikke noe parti kan innføre sosialismen på vegne av arbeiderklassen. Det kan heller ikke skje ved militær "hjelp" fra andre stater. Arbeiderklassens frigjøring må være dens eige verk."

Når det gjelder dette vil jeg bare minne om RVs utsagn i avsnitt 2.2 under "folk må ta makta og beholde dem", der det presiseres at man skal "(...)videreføre og utvikle ytterligere dagens borgerlige demokrati":

"(...)Ethvert opprørsparti kan bli forvandlet til et nytt undertrykkende apparat, det gjelder også organisasjoner og bevegelser som har ledet en revolusjon. Derfor må de positive sidene ved dagens borgerlige demokrati videreføres og utvikles ytterligere under sosialismen. RV er mot ettpartisystemer og for at folk sjøl skal kunne delta i beslutningsprosessen, både gjennom valgte representanter og direkte."

Så har vi kommet fram til måten det taes oppgjør med sosialismens fortid på. Jeg begynner som vanlig med sitat fra AKPs prinsipprogram, avsnitt 5.2.4:

"I de sosialistiske landa vokste parti og stat fort sammen, og makta blei konsentrert i toppen av det kommunistiske partiet og statsapparatet. Dette skyldtes dels de økonomiske, klassemessige, kulturelle og politiske forholda i landa, dels hardt press fra en imperialistisk omverden. (...)"

Under dette kommer det kritikk av kommunistpartiene, men den kritikken bunner ut i at "(...)parti og stat fort vokste sammen(...)". Og i den forbindelse er det verdt å merke seg at det som for skylda for at det skjedde slett ikke er kommunistpartiene, men "(...)dels de økonomiske, klassemesige, kulturelle og politiske forholda i landa, dels hardt press fra en imperialistisk omverden.". RV er mye mer ydmyke, noe jeg tror er utrolig viktig for å vinne tilbake en tynnslitt tillitt. De nevner riktignok også mange naturlige forhold, men avslutter med at det var kommunistpartiene selv som var skyld i at det gikk som det gikk, ikke alle andre. RVs PP, avsnitt 2.2:

"(...)Revolusjonene førte ut i byråkratisk statskapitalisme og diktatur av flere grunner. Delvis var de materiell forutsetningene dårlige, både i Russland, Kina og flere andre land. De var jordbruks-samfunn med lite industri, ingen demokratisk og rettslig tradisjon, og med lavt utdanningsnivå. De ble møtt med krig og sabotasje fra omverdenen, men samtidig spilte også ideologien til de sosialistiske partiene og lederen inn. Innad vokste det fram ideer om det monolittiske partiet for "hele folkets stat", hvor det ikke fantes rom for motsetninger og opposisjon.(...)"

Videre kommer AKP med enda klarere ambisjoner om en ettpartistat uten rom for politisk opposisjon, gjennom avsnitt 5.3.4:

"(...)I lang tid etter en revolusjon vil det være kamp om hvilken veg samfunnet skal utvikle seg, hvilke klasseinteresser som skal vinne. Det gamle borgerskapet vil gjøre forsøk på å ta igjen makta, støtta av press utafra.".

Jeg kan ikke gjøre annnet enn å undre meg på om noen har sovi i historietimen, da det ble foredratt om Sovjets tyranni og despoti og endelige fall, før jeg siterer den markante motsetning fra RVs program, nok en gang i avsnitt 2.2 under "Folk må ta makta og beholde den":

"(...)Ethvert opprørsparti kan bli forvandlet til et nytt undertrykkende apparat, det gjelder også organisasjoner og bevegelser som har ledet en revolusjon. Derfor må de positive sidene ved dagens borgerlige demokrati videreføres og utvikles ytterligere under sosialismen. RV er mot ettpartisystemer og for at folk sjøl skal kunne delta i beslutningsprosessen, både gjennom valgte representanter og direkte. "

"Bare" tre avsnitt igjen nå folkens, jeg vil jo ikke brenne dere ut. Hehe. Da gyver vi løs på det berømte org. vernet. RU heiv driten på båten på forrige LM, et vedtak som forøvrig var det eneste ved siden av valg av SST som gikk som det skulle. AKP mener fortsatt at det finnes kameraer i armhulen til mor, og understreker nok en gang dette, med opplysninger om at tiltak er iverksatt i avsnitt 7.2.7:

"Den norske klassestaten har et velutvikla apparat for å overvåke opposisjonelle. Når klassekampen skjerper seg, vil også overvåking og represalier overfor opposisjonelle øke. AKP tar derfor tiltak for å beskytte organisasjonen og enkeltmedlemmene mot slik overvåking, ved hjelp av sikkerhetsrutiner som i størst mulig grad hindrer at overvåkerne får innsyn i partiet. Det er likevel viktig at slik sikkerhetspolitikk ikke bidrar til å isolere partiet fra folk flest. Vi har ingenting å skjule når det gjelder politikken vår.".

Jeg kan bare nok en gang henvise til den noe mildere tilnærminga til "problemet" fra RV-kanten, i avsnitt 3.2;

"(...)På samme måte brukes lovlige og ulovlige midler innenrikspolitisk for å kontrollere opposisjonen mot kapitalismen. De styrende bryter gjerne med sine egne lover, hvis bare de mener det er nødvendig. Eksempler på dette i Norge er overvåkingen av venstresiden etter krigen. "

, og legge til at RV er sårbare som bare faen, i og med at de mangler det livsnødvendige org. vernet.

Nest siste. Here it comes; avsnitt 7.4.1 fra AKP:

"AKP bruker den marxistiske teorien som rettesnor for handling. Marxismen er et verktøy for å analysere verden med sikte på å forandre den. Å være revolusjonær innebærer å bruke dette redskapet til å slåss for et bedre samfunn.
Marxismens teoretiske pionerarbeid blei gjort av Marx og Engels gjennom analyse av kapitalismens utvikling og kritikken av ulike utopiske, reformistiske og anarkistiske retninger i samtida. Et anna oppgjør blei innleda gjennom Lenins og andre marxisters kritikk av og brudd med Den andre Internasjonalens sosialdemokratiske klassesamarbeidspolitikk og nasjonale sjåvinisme. Mao Zedong forente marxismen med den revolusjonære massebevegelsen i Kina, og dette gjorde Kinas kommunistiske parti i stand til å lede den største politiske revolusjonen i menneskehetas historie. Mao var også pioner i å innse farene for at sosialistiske land omdannes til en ny type byråkratiske undertrykkingsregimer.
Utviklinga av kvinnebevegelsen og kampen for full kvinnefrigjøring var viktig for det teoretisk utviklingsarbeidet som blei gjort i AKP på 1980-tallet. Utviklinga av den nye kvinnepolitiske teorien har betydd endringer av den heilhetlige analysen av både det kapitalistiske samfunnet og kampen for sosialismen."

AKP ser rett og slett ikke ut til å være i stand til å ta avstand fra tidligere feil på en skikkelig måte. Sjøl om de tidligere i programmet på en måte har kritisert de stater der det gikk skeis, kaller de her Mao Zedong for en "pioner" og tiljubler Lenin for sine kritikker (som forøvrig er god lesning). RV tar kort og godt avstand fra resultatet av disse lederes resulterende arbeid i avsnitt 1:

"(...)Et slikt samfunn må ikke forvandles til et nytt undertrykkingssamfunn som vi har sett det bli i Sovjet og Kina.(...)"

Alt har en ende, også denne ordorgien, og her kommer siste dont; avsnitt 7.51 fra AKP-staben:

"Å være revolusjonær betyr å kjempe for et samfunn uten undertrykking, klasseskiller og krig. Det betyr å erkjenne at i denne kampen har vi mektige fiender, og at vårt viktigste våpen er organisering og innsikt.
Kommunister må være uten illusjoner. Vi lever i et samfunn der borgerskapet hersker, og der deres ideologi gjennomsyrer hver flik av samfunnet. Når vi hver dag blir dynga ned med herskernes idealer og virkelighetsforklaringer, er det en kontinuerlig jobb å "holde hodet rødt" og å holde fast på å se samfunnet fra de undertryktes side. Skal vi klare dette over lang tid, er det nødvendig å være organisert sammen med andre kommunister i et kommunistparti, der vi sammen kan analysere og kjempe for å endre virkeligheta.
Å være kommunist betyr å innse at det trengs et kommunistparti, og at en sjøl har ansvar for å være med på å bygge dette partiet. Å være revolusjonær betyr å bruke de redskapa en har tilgjengelig for å forstå verden, og å bruke denne kunnskapen for å slåss for endring."

Dette oppsummerer vel kort og godt alle de avvik jeg tidligere har drevet polemikk rundt. Er du medlem av Arbeidernes Kommunistiske Parti, er du bundet av fortida i form av både retorikk og faktisk politikk. Her slås det fast at du kun er kommunist om du er med og bygger et kommunistparti med forankring i de dogmer det listes opp i dette avsnittet samt i det forrige avsnittet jeg argumenterte rundt. Resultatet av dette er de øvrige avvik. Jeg har kommunsimen som mål, men jeg er ikke medlem av AKP, og er ergo ikke kommunist. Det samme gjelder alle andre på den revolusjonære venstresida med unntak av de par hundre som er med i AKP. Er en slik bastant slutning et godt utgangspunkt for sammenslåing? RV er revolusjonære, men langt fra noe kommunistparti slik AKP setter rammene. Og derfor kan jeg vankelig se for meg at AKP skal være villig til å gå inn i et nytt parti som har forankring rundt RV og som ikke skal ha "kommunist" i navnet.

Vel, det blei langt, så langt at jeg ikke veit om noen kommer til å lese det jeg skriver her nederst. men hadde det ikke vært langt, hadde det ikke vært noe problem, for da hadde det ikke vært så mange og markante forskjeller. Kenneth, du er sikkert lynende uenig i mange av mine tolkninger, og det er bare å kjøre på med argumentasjon, så svarer jeg (som du ser) mer enn gjerne. Jeg kommer tilbake med svar på resten av spørsmåla dine i et seinere innlegg. Leggetid!

Med kameratslig hilsen, Christoffer