Endelig er vi i gang med de første spede skrittene mot revolusjon. Oss, de store stygge stalinistene med våpen under puta og hasjis i garasjen begynte geriljatreninga i går, og valgte selvfølgelig sårbare barn som prøvekaniner for våre klasevannballonger og vannbøtteminer. Hva? Går det for fort i svingene sier du? Starte med begynnelsen? Okey, Miss Mcbeal.
Det jeg ikke kommer til å si så mye om, er den ekstremt kjedsommelige blokkdagen i aktivitetslære (det heter visst gym hos alle ikke-idrettslige), der vi blei satt til å pusse sånn ca. ti eldgamle trebåter. Peace of cake mener kanskje den jevne leser, med dagens teknologi og alt. Prøv og fortell det til vår kraftkar av en lærer, med en tydelig fetisj for alt som har med gammaldags arbeid for hånd og gjøre, sier jeg. Kom og spis, en bolle med is, så hopper vi over til det gøyale. Hurra! For etter at dagens dont med 120-papir og stålbørste var unnagjort, satte undertegnede sporenstreks kursen mot vår alles kjære storby, Skien, og solslikking på taket (!) av metropolens lokale OD-kontor. Herligt herligt, men farligt, farligt, ihvertfall hvis du utkjemper lokale kriger med partifeller, og begge er under gjennomsnittet koordinert (kremt Alex og Even). Vel, vi overlevde nå ihvertfall, og satte etterhvert kursen for raddisbula til Johannes for pilsing og fraksjonering (en hobby hos alle RUere, det med fraksjonering altså). Midt under en av uhyre få røykepauser (antakelig imellom et sleivspark til AKP og en oppguding av Mullah Mimir), blei vi plutselig og uten forvarsel angrepet av minst et tusentalls illsinte tolvåringer. Jeg kan jo forsåvidt forstå at de var illsinte, etter å ha bivånet noe så sjeldent som hundre meter Paralympics mellom de før nevnte kamphaner kun få minutter i forveien. Uansett kunne vi ikke la dette passere, og armerte oss straks med flasker, bøtter og ballonger, pluss et rødt flagg da naturligvis. Beleiringen varte i noe som føltes som et år, men angsten la seg endelig da amerikanerne, ehm ungene blei ropt inn til brødskive med prim og Donald. Før det hadde Even begått mytteri mot sin kamerat Alex ved et særdeles veltimet bøtteangrep, og jeg hadde foretatt et av de mest vågale vervingsstunt i moderne tid, da jeg ålet meg mellom ballonger og vanngevær mens jeg tappert delte ut sommerleirlapper.
Etter anstrengelsene denne krigen påførte oss, måtte pils jekkes og t-skjorter tørkes, og da mørket sank på forlot både Even, Alex og min kjære Kristine arenaen. Deretter dreide praten inn på Frp, et uimotståelig emne for enhver revolusjonær med respekt for seg selv, og resultatet blei selvsagt at Vilde (giv akt!) og meg selv måtte beinfly ned dunkle gater for å rekke siste bussen hjem (jeg følte meg litt som Jokke). Knall dag!
Og btw Johannes, ligg unna snusen min i helga!
Mkh. Christoffer
Owner login
