Den totalitære myte - Svar til Steff og Reinert

Først av alt vil jeg påpeke at Steffens klassifisering av sosialisme og kommunisme (han bruker begrepene litt om hverandre) som "totalitære" ikke sammenfaller med min oppfatning av dette begrepet. Jeg sakser inn definisjonen av "totalitarisme", fra vårt alles kjære Wikipedia:

"Totalitarisme betegner en type system for statlige styreformer der regimet eller staten forsøker å kontrollere flest mulig av personlige, økonomiske og politiske aspekter av livet til befolkningen. Benito Mussolini var den første til å bruke begrepet totalitært med en positiv vinkling for å beskrive sitt eget diktatur. Et kjennetegn for totalitarisme er statens totale krav på sine borgere.

Historisk har to uavhengige totalitære systemer ført til regimer med de mest katastrofale følger, stalinismen og nazismen. Totalitære systemer har vært tuftet på ulike ideologier og målsetninger, eksempler:

* å restrukturere samfunnet for å innføre et nytt samfunnsøkonomisk system, som stalinismen og kommunismen
* å institusjonalisere rasisme som nazismen og apartheid
* å reformere den menneskelige natur gjennom fundamentalistisk religionsutøvelse som talibanstyret i Afghanistan
* å vinne herredømme over andre stater som nazismen og stalinismen

Verktøyene som maktholderne utnytter for å forsvare sin stilling i slike regimer er hemmelig politi, propaganda og undertrykkelse av all åpen kritikk mot regimet, gjerne gjennom terror."

Sosialisme og / eller kommunisme har ingenting med definisjonen av totilitarisme som står øverst i utklippet å gjøre. Dette fordi vårt mål er å legge opp til faktisk frihet gjennom en demokratisk (folkelig) styring av økonomien som sikrer levedyktighet for alle, inkludert moder jord, ikke styring av de muligheter mennesket har til å benytte denne friheten. Videre står det at den totalitarismen man har opplevd har vært tufta på ulike ideologier og målsetninger. Her er det nevnt "å restrukturere samfunnet for å innføre et nytt samfunnsøkonomisk system, som stalinismen og kommunismen". Det er helt riktig at stalinismen var tufta på ei målsetning om å restrukturere samfunnet, eller rettere sagt det økonomiske fundamentet i samfunnet. Men dette betyr likevel ikke at en slik økonomisk omveltning er synonymt med totalitarisme, det betyr helt enkelt at noen totalitære regimer vi har sett har tufta sin totalitarisme på ei slik målsetting, mens andre har tufta sin totalitarisme på helt andre ting. Når det gjelder kommunisme, har vi til nå ikke fått oppleve kommunistiske stater, og kan derfor ikke dra noen paralleller.

Steff er ikke markedsliberalist. Takk lykkesjerner og fødselsmerker for det. Han er i midten, sier han, og der har han tenkt å forbli. Videre sier han, noe jeg er helt enig i, at menneskene må være det uforanderlige fundamentet og ideologiene skallet rundt. Så langt, så godt. Men nå kommer vi til noe jeg ikke er fullt så enig i. Steff mener at mennesket styrer ideologiene, og ikke omvendt. Jeg er enig med ham i dette når det gjelder sosialisme, nettopp fordi stemmeseddelen (demokratiet) er mer sentralt enn pengeseddelen (markedet) i et slikt samfunn. Når det gjelder kapitalisme, derimot, mener jeg det er omvendt, nettopp fordi det finnes en basis - overbygnings - modell som ser slik ut:

Overbygning:
- Lover (juridiske tolkninger av intensjonen til lovgivende forsamling, Stortinget)
- Statsform (ulike former for kapitalisme og føydalisme)
- Religion (inkl. religiøs lovgivning og religiøs fundamentalisme)
- Media

Basis:
- Klima (varmt, kaldt, tropisk, subtropisk, temperert, vanntilgang, ressurser osv.)
- Teknologi (effektivitet, automatisering)
- Produksjonsforhold (utbytting, fordeling av goder, arbeidsforhold m.m)

Feilen med denne modellen er åpenbart den klare skillelinja mellom demokrati og økonomi, der økonomien (teknologi og klima setter premissene for produksjonsforholda) er basis, mens demokratiet (statsform) er overbygning. Det var lenge den allmenne oppfatning i den revolusjonære bevegelsen (og denne oppfatninga finnes forsatt i f. eks Internasjonale Sosialister, NKP og deler av AKP) at basis - overbygning burde bestå etter ei omveltning, men at statsformen blir en del av basis. Jeg, og RV og RU med meg, mener derimot at basis - overbygning bør opphøre å eksistere helt og holdent, nettopp fordi alt som står i overbygninga bør klassifiseres som basis (lovene er avhengige av statsform, religiøs fundamentalisme smelter også sammen med statsform og lover, mens media alltid er underlagt økonomi eller statsform da mediainstutisjonene enten er private eller statlige).
Poenget med denne meget kjappe presentasjonen av basis - overbygning, er nettopp for å overbevise Steffen og andre om at alle ideologier som skiller økonomi fra demokrati styres av denne modellen, og demed styres menneskene som gir sin støtte til slike ideologier (og det innebefatter dermed alle "kapitalistiske" ideologier) av ideologiens standhaftige (og naturlige) modell-lojalitet. Ergo styres menneskene av "kapitalistiske" ideologier og ikke omvendt. Dette blei vanskelig, men spørsmål rundt mennesker og menneskers samfunn er heller ikke så altfor lette å svare på.

Når det gjelder metaforen til Steff, er jeg klinkende enig i det konkrete eksempelet som gis. Dette er åpenbart et overlevelsesinstinkt, og må relateres til mannens livssituasjon, en spontan reaksjon. Det er sant at mennesker har instinkter, men mennesker har noe mer, vi har et intellekt som gjør oss i stand til å sette overlevelse i et større perspektiv. Jeg mener at overlevelsesinnstinktet er det som vil føre til sosialisme, heller enn å være et hinder for at dette skal skje. Årsaken er helt enkelt at det kun er et lite mindretall som har interresse av å overleve ved rein grådighet, mens et stort flertall blr tvingi til å være grådige på mindretallets premisser. Flertallet vil, etter min oppfatning, innse at å overleve krever ei omveltning, både økologisk (miljø) og økonomisk (darwinistisk sentralisering av kapital). Etter dette setter bare fantasien grenser for hva som kan oppnås, men vi kan bare håpe at fokuset når instinktet er metta kan forskyves fra å overleve til å begynne å leve.

Når det gjelder det neste avsnittet i Steffens utredning, er det ting å ta tak i. Steff påstår feilaktig at jeg vil innføre sosialisme og seinere kommunisme for så å forandre holdninger. Poenget er, stikk motsatt, at de menneskelige holdninger må forandres før sosialismen innføres, rett og slett fordi en slik innføring ville være direkte udemokratisk uten et flertall i ryggen. Og jeg tror åpenbart ikke at over 50 % av en befolkningssammensetning vil stemme revolusjonært uten at en radikal hodningsendring har funnet sted. Den jobben jeg gjør går derfor ikke ut på å "lure" folk til å stemme revolusjonært, for så å synge "internasjonalen" mens jeg tvinger alle til å pusse tennene med røde tannbørster, men på å gi folk et alternativ som er tufta på en real holdningsendring.
Dette med at "staten" skal fortelle folk hva de skal gjøre i et sosialistisk samfunnsstystem er en myte jeg godt kan forstå er allmenn oppfatning etter Sovjets herjinger. En av de viktigste oppgavene til den revolusjonære venstresida, er å jobbe for et utvida demokrati. Målet er minst mulig "stat" og mest mulig "folk", derav det vedtatte målet til Rød Ungdom; et "sosialistisk folkestyre". Likevel kan man ikke undergrave det faktum at et samfunn tufta på dogmen om å "yte etter evne og få etter behov" krever en sentral instans som har oversikt over ressurser og behov. Det er dette som skiller sosialister fra eksempelvis kommunalister, som mener at det ikke trengs noen sentral instans overhode, kun en større konføderasjon av kommuner. Hvorfor jeg argumenterer rundt dette med stat vet jeg ærlig talt ikke, da jeg tidligere har forklart at en revolusjon krever en forandring av menneskelige holdninger først, for så "å skape systemet" som Steffen sier, men jeg kan nå aldri la være.

Neste avsnitt hos Steff er interessant, men er også noget naivt, som han selv påpeker. Først i avsnittet kommer han med løsningen; "(...)gjennom kulturell, moralsk og samfunnsmessig opplysning og holdningsendringer blant mennesket.". Dette vil, i følge Steff, føre til en nedgang i etterspørsel. Vel og bra det, bortsett fra at det neppe er gjennomførbart. Det er den rike delen av verden som tjener på kapitalismen (både gjennom nasjonal "intern" utbytting, og gjennom internasjonal postkolonistisk utbytting), og det er den rike verden som vil merke fallet i etterspørselen. Nå har det seg åpenbart slik at etterspørselen fastsettes gjennom pengeseddelen av de som har kjøpekraft, den rike verden, altså de samme som har enten overlevelsesrelatert (proletaren, arbeideren) eller direkte (overklassen, arbeidsgiveren) interesse av fortsatt etterspørsel. Dette sier oss at de som absolutt har størst interesse av en økonomisk omveltnig, 80 % av jordas befolkning, ikke har mulighet til å påvirke etterspørselen, nettopp fordi de ikke har kjøpekraft (pengesedler). Derfor blir oppgava, om vi skal følge modellen til Steff, å overbevise de 20 prosentene av verdens befolkning som, i grove trekk, har interesse av å fortsette akkumulasjonen (profitt gjennom vekst) til å senke etterspørselen. Nå vil noen kanskje si at jeg og mine har en like vanskelig oppgave som Steff på dette interessepunktet, men forskjellen er at der Steff vil overbevise en tilstrekkelig majoritet nok til å senke etterspørselen mot et børskrakk, vil jeg umiddelbart forkaste hele etterspørsel-modellen og samle folk i et fellesskap der alle yter etter evne for å dekke alles behov innenfor de økologiske tålegrensene. Dette vil det være mye enklere å overbevise proletarene om, som jo faktisk utgjør flertallet, fordi de vil få det bedre, ikke verre, slik de vil få det ved et børskrakk. Overklassen må åpenbart uansett metode gi avkall på sin materielle overflod.

"Men bare vi greier å overbevise rikingene om at miljøet vil gå til helvete går nok alt bra... ". Poenget er at de fleste rikinger vet at miljøet går til helvete, men de gir totalt faen. Hvorfor? Enkelt nok fordi både jeg og mine barn og kanskje til og med barnebarn vil overleve verden også slik vi stevner i dag. Så lenge dette er et faktum ser jeg ingen mulighet for at disse vil "bygge seg selv ned" og stupe inn i et børskrakk. Jeg ser forøvrig heller ikke noen grunn til at vi alle skal endre holdninger for at vi skal få det enda dårligere, for så å starte hele visa om igjen. Det blir omtrent som å kjefte på en hund når den gjør som du sier. Ikke er jeg psykolog, men jeg er rimelig overbevist om at dette vil være en smule demoraliserende, og da ligger i hverfall veien åpen for totalitære regimer som vi så eksempler på etter depresjonen i Tyskland og etter langvarig ekstrem fattigdom i Russland. Og er en formaning om at de nedgangstidene man vil oppleve "bare er en overgangsfase til paradis" virkelig så veldig forskjellig fra Stalins og Hitlers formaninger om akkurat det samme? Dessuten er det ikke slik at man vil få et verdensomspennende børskrakk der alt resettes til utgangspunktet. Man vil få børskrakk på ulike områder i økonomien, alà IT-teknologien i 2001, mens økonomien som sådan vil leve videre i beste velgående. Mine meninger sjølsagt. Og om et slikt ultimat børskrakk mot formodning skulle finne sted, vil anarki, borgerkrig og imperialisme være mer sannsynlige konsekvenser enn ei holdningsorientert gjenreisning. Poenget er at det kapitalistiske systemet ikke kan fungere om man setter et "veksttak". All produksjon baseres på ressurser, og all vekst i produksjonen krever derfor økt ressursbruk, noe som aldri kan bli forenelig med en bærekraftig økologisk utvikling. Min oppfatning er at sosialismen gir rikingene mindre å tape, og menneskeheta alt å vinne, mens en børskrakk-syklus gir alle alt å tape.

Siste avsnittet til Steff er helt forferdelig. Ikke dårlig skrivi naturligvis, men fordomsfullt som bare Røkke. Tobben hadde for litt siden uttallige utspill om den berømte tannbørsten som vi (les: De forferdelige stalinistene), skulle ta fra ham og alle andre. Det er sjølsagt ikke dette sosialisme og kommunisme handler om. Vi ønsker kun å sette grenser etter moder jord i et så vidt demokrati som overhode mulig, samtidig som muligheter for personlig utfoldelse gis til alle framfor noen, både gjennom dekking av åpenbare materielle behov, og gjennom dekking av de åndelige behova, som utdanning. Vi innser at grenser må settes, både av reint overlevelseshensyn, men også fordi det er riktig overfor den menneskelige art såvel som alle andre arter. Det handler ikke om at jeg skal bestemme over deg, men at vi skal bestemme over oss. Dette gir alle en reell frihet til å overleve, og til og med til å leve. Tenk det!

Med kameratslig hilsen, Christoffer

Et par linker helt til slutt:
Åpningsinnlegget til Mimir i debatten mot høyrekreftene på "Dattera til Hagen" nå nylig. Om dere ikke skjønner den vakre stavangerdialekta kan jeg gjerne oversette.
"Egoisme versus Universialisme?" - Et tidligere innlegg i denne bloggen, der jeg kort redegjør for at man må velge mellom kapitalisme og sosialisme, og at det ikke finnes noe "kapitalisme light".