Chris mot røkla!

- Med innslag av fiktivdialog berre ein respektlaus pøbel i verste ungdomstid kunne finne på å presentera

Eg har vore på slottsplassen. Det er sikkert mange andre som har vore på slottsplassen og, men der har eg altså vore. Eg hugsar det var ein laurdag. Ein grå laurdag. Men det var vår, like inntil syttande mai, og folk og gatemusikantar så ut til å tvinga seg til å vere ute. Nærmast som ein plikt. Trøtte møyre med illsinte ungar og fotballengtande fegre kjempa seg i sikksakk mellom gjøglarar og popcorn-seljarar for å nå opp til dei alvorstynga gardistane. Og eg tenkte; kvifor? Kva får folk til å oppheve eit lite knippe menneskje til ufeilbarlege ikonar? Kva får dei til å la det same knippe med menneskje, utan ein einaste formell funksjon, boltre seg på Noregs beste tomt? Kvifor vil min bestefar ikkje betala skatt så eg kan gå på skule, men han vil betala skatt sånn at to personar kan studera i USA med politivakter ikring seg døgnet rundt?