Chris mot røkla!

Nå tror dere kanskje at det kommer enda et fattig nerdeinnlegg på nynorsk, men der tar dere feil. Faktum er at jeg aldri skal skrive et eneste nynorsk ord igjen så lenge mine føtter besudler vår plett i universet. Jeg har nemlig sett lyset! Det har seg fsaktisk, som mange av dere vet, slik at jeg var på kanotur mandag og tirsdag. Ikke frivillig sjølsagt, med min fantastiske idrettsklasse. Og det var på denne fantastiske turen at jeg altså så lyset. Jeg veit ikke om det var da vi glei sakte mellom små holmer i plastfiberkanoene, da vi døsig lå og fiska med General snus og Coca-Cola eller da vi slo opp de lette og smarte Bergheim-lavoene våre, men på et eller annet tidspunkt tenkte jeg vakre tanker om dette norske samfunnet som Håkon Lie, Einar Gerhardsen og Gunnar Knudsen bygde opp med sine bare never. Hvorfor skal vi forandre på det?, tenkte jeg, og la meg ned i Mckinley-soveposen min, mens Creative-Mp3 spilleren dyssa meg i søvn med vakre hitlistelåter.