Chris mot røkla!

I den siste tiden har det fra flere hold, ikke minst fra regjeringen og Jonas Gahr Støre, kommet kritikk av FN som en tungrodd og byråkratisk organisasjon uten tilfredsstillende reell innflytelse. Norge har uttalt at man i de fleste saker vil følge den såkalte "FN-linja", og av den grunn virker engasjementet og kritikken av FN både nødvendig og berettiget. Likevel er det langt fra pragmatisk kritikk til retorisk nedsabling av hele organisasjonen både i fortid, nåtid og framtid, slik FrP nå forsøker seg på gjennom den alltid like sympatiske kvinnen ved roret; Siv Jensen. For oss venstreradikale står på mange måter FNs idealer (i det minste de opprinnelige) for et samfunn som nærmer seg det ideelle, ikke minst med tanke på den (tradisjonelt) allmenne holdning om at verdensfred bør heves over kapitalinteresser. For rundt et år siden skrev jeg i skolesammenheng et essay om FNs framtid, kalt "Den nye krigen - USA mot FN", og tidspunktet virker perfekt for publikasjon til mine mange millioner lesere nå som FrP setter spørsmålstegn ved FNs eksistensgrunnlag. God fornøyelse!

22. februar skrev Lars-Henrik Michelsen, leder av Unge Venstre, et innlegg i ungdomspolitikerbloggen på nyttompolitikk.no. I innlegget gjentar han nok en gang UVs standpunkt i prostitusjonsdebatten, der man går inn for å for enhver pris verne om horekundens merkelige fravær i det norske lovverket. I ingressen slår Michelsen bombastisk fast at ”Problemet med den oppheita prostitusjonsdebatten er at premissa er falske.”. Deretter følger flere avsnitt av konservativ tankegang kamuflert som edel verdiliberalisme, der hovedargumentet er at menn godt kan kjøpe sex, så lenge de gjør det på gata og ikke bak lukkede dører. Bak de lukkede dørene er det ifølge Michelsen langt til hjelpeapparat, og kriminalisering av kjøp av en annen persons kropp karakteriseres derfor som ”(…) ei lettvint og billeg løysing på svært komplekse problem.”.

Jeg tok feil. Visstnok. Ifølge alt som kan krype og gå av toppolitikere på den radikale venstresida er det nye partiet, med det høyst akseptable navnet Solidaritet!, nå endelig i boks. Som dere alle sikkert husker var jeg en av mange som var over gjennomsnittlig skeptisk til sammenslåingsprosjektet fra starten av, noe jeg ikke akkurat holdt for meg selv. Men nå når det bare er formaliteter som gjenstår før et nytt og skinnende partitog med dyktige og ikke minst politisk akseptable konduktører står klar for avgang er det vel bare å krype til korset og sporenstreks melde seg inn i Rød Ungdom. Eller?