Chris mot røkla!

I dag hadde jeg egentlig tenkt å skrive om valgkampen som står foran oss. Om fantastiske politiske strateger og briljante taler som har åpenbart seg som ekstraordinære lykkepiller for enhver politiker uavhengig av politisk ståsted opp igjennom det borgerlige demokraties historie. Men jeg lar heller være. For i dag møtte jeg en kvinne. En helt vanlig eldre kvinne gikk ganske enkelt bort til meg da jeg for meg selv sto i regnet og fordømte et kollektivtilbud med lavere frekvens enn revolusjoner. Hun ville at jeg skulle lese: