Chris mot røkla!

Da har jeg funnet tid blant langskudd og grisetaklinger, og fortsetter med å spyle olje og kaste stein på korsfarerne som til stadighet angriper mitt sosialistiske fort. Denne gangen er det riktignok en ikke altfor skremmende (reint fysisk) konstillasjon som heltemodig rir sin sikre død i møte, men skinnet bedrar som kjent nesten uten unntak. Steff og Reinert, to reflekterte kamerater, har åpenbart bestemt seg for å ta opp hansken etter en av mange diskusjoner i sin blogg. Svar følger:

Jeg har i det siste lovet diverse svar i øst og vest, og når jeg lover noe, da holder jeg det. Men jeg har ikke sagt noe om når disse livsviktige svarene blir å finne flimrende over skjermen. Det finnes nemlig langt viktigere ting enn å bruke timer på å overbevise folk som allerede er overbevist om verdens sikre undergang hvis ikke noe gjøres, og den viktigste av alle disse tingene er fotball. For nå er det VM folkens!

Da er jeg endelig klar med et svar til Kenneth, som gav meg endel "revolusjonært overtidsarbeid" med noen ganske omfattende spørsmål. Spørsmåla i seg sjøl var enkle og greie nok de, men det tar en stund å tråle igjennom to prinsipprogram lange som et vondt år for å kunne henvise til kildene. Sjøl for en revolusjonær tar det tid, og da er det jaggu ille! Hvordan jeg skal bygge opp svaret har vært en utfordring i seg sjøl, men jeg tror jeg har kommet fram til ei løsning som både jeg og norsklæreren min kan leve med (hei, Øystein!). Da vil jeg ønske alle en god og lang fornøyelse, og jeg krever at dere leser dette, for jeg har langt overgått min egen nerderekord når det gjelder avsatt tid til til et nerdeprosjekt. Enjoy!

Nå tror dere kanskje at det kommer enda et fattig nerdeinnlegg på nynorsk, men der tar dere feil. Faktum er at jeg aldri skal skrive et eneste nynorsk ord igjen så lenge mine føtter besudler vår plett i universet. Jeg har nemlig sett lyset! Det har seg fsaktisk, som mange av dere vet, slik at jeg var på kanotur mandag og tirsdag. Ikke frivillig sjølsagt, med min fantastiske idrettsklasse. Og det var på denne fantastiske turen at jeg altså så lyset. Jeg veit ikke om det var da vi glei sakte mellom små holmer i plastfiberkanoene, da vi døsig lå og fiska med General snus og Coca-Cola eller da vi slo opp de lette og smarte Bergheim-lavoene våre, men på et eller annet tidspunkt tenkte jeg vakre tanker om dette norske samfunnet som Håkon Lie, Einar Gerhardsen og Gunnar Knudsen bygde opp med sine bare never. Hvorfor skal vi forandre på det?, tenkte jeg, og la meg ned i Mckinley-soveposen min, mens Creative-Mp3 spilleren dyssa meg i søvn med vakre hitlistelåter.

...skal du leite lenge etter!

Det må være lov å spørre hva som går av verden når det på en helg og noen få dager attåt kan skje så mye faenskap. Rødgrønn forvirring i forhold til afghanere, sinte blåbloggere, FPUere hundre år for seint ute, jordskjelv, idioti fra SUere og tap for Odd mot selveste faenskapet, Mullah Mimir og Viking FK på den bokstavlig talt helblåe Viking Stadion. Faen folkens!

Vår mye omtalte leder, Mullah Mimir, har brukt de siste dagene til lumske angrep på en av norges mest byråkratiske og tungrodde organisasjoner, Elevorganisasjonen. Undertegnede vil benytte anledningen til å støtte kritikken av EO og påtroppende leder Jan Christian Westre fullt og helt, og håper (men tror på ingen måte) at slik usmaklig støtte til arbeidsgivere opphører. At EO argumenterer slik; "Vi har også sagt at selv om partene er uenige, kan vi ikke akseptere at elevene ikke får den sluttvurderingen (standpunktkarakterer og eksamen) som de har krav på.", viser vel at EO heller enn Rød Ungdom er kunnskapsløse når det gjelder streikeretten og konsekvenser. Nettopp at streiken får konsekvenser er jo en forutsetning for at middelet skal være virkningsfullt og i det hele tatt bryet verd. Uten konsekvenser kan vi like godt skru tida hundre år tilbake, og jobbe seksten timers arbeidsdager. EO og elevene bør være solidariske med sine lærere (i skrivende stund er streiken avblåst, men det er prinsippet jeg snakker om her), ikke jobbe for motparten (Kommunenes Sentralforbund).

Hele denne saken beviser vel at en pamp er en pamp, uansett!

Les mer om Rød Ungdoms standpunkt her
Les EOs tullballeri her

Med kameratslig hilsen, Christoffer

I dag skal jeg ta for meg et fenomen. Først må jeg unnskylde overfor Johannes. Fenomenet jeg i dag skal ta opp angår nemlig ham på mest pinlige måte. Hva? Om jeg ikke kan si hva jeg skal skrive om snart? At jeg alltid skal dra ut ingressen uten å komme til poenget? Visst faen! Ingressen må jo ha såpass mange ord at det blir en ingress. Vel, vel, så skal dere få høre da; i dag vil jeg belyse et fenomen vi i Rød Ungdom kommer i nærkontakt med stadig vekk, securitasfenomenet!

...på bussen!

Du leste riktig, kjære leser, gled deg til dagens blog. Men før jeg går videre vil jeg nok en gang beklage for fraværet av ordflom de siste dagene. Noen vil vel kanskje føle lettelse over å få slippe tiradene fra oppkomlingen fra Skien, men de personene liker jeg ikke, så de får herved en finger. Sånn! Da er det showtime. Og dagens blog handler om en gris.

Først av alt; i forgårs utbasunerte jeg at jeg den påfølgende dagen skulle forsvare kapitalismen. Den lille setninga der jeg slengte ut den påstanden inneholder utrolig nok to løgner. Den første er åpenbar; innlegget kommer en dag for seint. Det kan vel knappest kalles en løgn, men den enorme leserskaren min er sikkert i lynsjestemning, og erfaringen min er at om du driter deg ut, gjør deg selv til en større syndebukk enn du egentlig er. Da er sympatien sikra.
Videre fikk dere vite at jeg i går (som nå er i dag) skulle forsvare kapitalismen. Det var en bevisst løgn for å få dere til å benke dere foran bloggen min i hele går mens dere frenetisk hamra løs på "oppdater". Jeg skal nemlig forsvare forsvarerne av kapitalismen, ikke kapitalismen som ideologi, for den veit jo de fleste av dere at bare er hestemøkksalat.

...skal jeg forsvare kapitalismen. Gå ikke glipp av morgendagens blog, kamerater!

Mkh. Christoffer